Et Andalusisk Eventyr Bak Sanden |
|
Pakketurist eller trekkfugl? Et par kjøretimer bak Costa del Sol venter det spanske eventyret: En individuell utflukt til det spennende, ukjente. Og for 50 kroner kommer man til Afrika...
SYDEN Her opplever man berømte flamenco-kunstnere. På husveggene er det oppslått plakater som annonserer tyrefektninger. I Andalucia er tyrefektning en stor lidenskap. Utenfor Arcos ser vi de svarte muskelbergene på gress. Opp gjennom tidene har spanske unggutter som drømmer om å bli matadorer tjuvtrent med tyrene. Det er strengt forbudt. En "utlært" tyr kan bli livsfarlig i arenaen.
Gatebildet i Arcos er morsomt for dem som liker å betrakte gaten som teater. Her føres alle typer samtaler høylydt, og ungdommen flørter uhemmet på scooter. Trafikken er tett både av mennesker og biler. Turistene smelter på en måte sammen med miljøet, slik at man nesten kan innbilde seg at man selv har oppdaget stedet. Det er lett å finne gode hyggelige barer og restauranter. Hotellrestauranten vår er ikke av de rimeligste. Men i hovedgaten ligger en populær kafe, hvor man får dagens rett med en liter god merkevin til for 70 kroner!
Vi opplever Arcos som "tax-free" i forhold til kysten. En litersflaske med sterkt innhold som kostet 10 EURO i Torremolinos koster 4 her.
Innbyggerne i distriktet lever av cherry. En halv times bilreise fra Arcos ligger Jerez, Spanias cherry-hovedstad. Her kan man få omvisning i de berømte bodegaene som "Domec" og "Sandeman". Eller man kan bare spasere i gamlebyen.I de trange sjarmerende gatene står frukttrærne som alleer, og i mai slår de ut i full blomsterprakt.
Til Afrika for en 50-lapp.. Vår individuelle utflukt gir mersmak. Vi akter oss til Spanias yttergrense. Men da må vi skifte kontinent.
Fra Algeciras går det bilferge til Ceuta. En spansk koloni på den marokkanske kyst. Et paradoks i grunnen. Spanjolene klager over engelske Gibraltar, mens de selv altså klorer seg fast i Afrika.
Det er en helt spesiell opplevelse å reise fra Europa til Afrika på litt under to timer. Vi nyter solen og brisen på dekk og innbilder oss at vi er på langcruise. Dessuten har vår reise til "eksotiske Afrika" såvidt kostet oss nye 50 kroner.
Ceuta er over 3000 år gammel, grunnlagt av fønikerne. Den har vært spansk siden 1600-tallet og har mange vakre historiske bygninger.
Strendene rundt Ceuta har utrolig rent vann. I havnen, midt i bykjernen, kan vi se bunnen klart. Små fisk står i stim. Folk morer seg med å mate dem med brødsmuler og fisken vaker grådig etter maten.
Ceuta er VIRKELIG tax-free. Et farlig sted for kjøpe-maniske mennesker: Klokker, elektronikk og merke-klær koster en tredjedel av prisen hjemme. Superdesignede gullsmykker er også overkommelige. En flaske fransk cognac koster ikke mer enn hva en drink koster i Norge. Hit kommer spanjolene for å spare penger. De sleper med seg fashion-poser som om det var lille julaften.
Men her på grensen til Marokko kan man også møte "forretningsmenn" av den mer tvilsomme sorten. Vi blir tilbudt 25 kilo hasj for en rimelig penge. Vi unnskylder oss med at vi er fra Norge. "No problem, jeg sende i posten!", svarer problemløseren...
I Ceuta kan man overnatte på hyggelige hoteller for hundrelappen. Men vi har bestemt oss for å "slå til" og tar inn på Hotel "La Muralla", også drevet av den statlige Parador-kjeden.
Hotellets luksusfløy er en ombygget festning fra 1700-tallet, som er omgjort til store suiter. Opprinnelig var de kruttkammere og oppstilligsplass for kanoner. Murene er så tykke at det nesten er kjølig inne. Det var nok best for kruttet...
På "La Muralla" begynner det å smake dyrt. Suiten koster 1000 kroner døgnet. Men den måler tross alt 110 kvadratmeter! Fra terrassen går vi noen trinn ned til hotellets private have. Det enorme svømmebassenget har små øyer bevokst med palmer. På andre siden ligger frokostsalen, restaurantene og barene. Vi er hensatt i en verden av luksus, javisst. Men det koster likevel ikke mer enn på et mellomklassehotell hjemme, når to leier suiten sammen.
Fra hotellets tak ser vi rett mot Gibraltar-klippen. Om ettermiddagen søker vi på vår nyinnkjøpte kortbølgeradio - og får inn Østlandssendingen! Vi føler oss som Stanley i møte med Dr. Livingstone. Såvidt i Afrika - og Costa del Sol en halv time unna med hydrofoilen.
Strendene langs Costa del Sol bærer sporene av hundretusener av norske turister. Mange normenn er fastboende i denne delen av Spania. Og adskillige tusen rømmer fra sne og kulde og tilbringer vintermånedene i en behagelig andalusisk dvale. Noen kjenner hver eneste fortauskafÉ fra Malaga til Fuengerola. Men de har kanskje aldri strirret en svart spansk okse i hvitøyet, eller sett vinmarker større enn Østfold bølge over det solhete spanske landskapet. Da er det muligens på tide å riste av seg sanden, tyskerne og svenskene. For bak nærmeste horisont ligger Hemmingways Spania; Cherry-landskapet, eggende flamenco og levende biffer med horn.
Buss fremfor nesen Fra Malaga går moderne, konfortable ekspressbusser som tar opp passasjerer både i Fuengerola og Torremolinos samt på tettstedene sørover. Med en weekendbag er man klar for en spennende kjøretur langs havet. Via in-stedet Marbella og til Algeciras. Reisen koster såvidt 50 kroner. Det er til og med lov å røke på bussen. Men vi sjeneres ikke, utluftningen er upåklagelig.
Fra Algeciras hopper vi på en ny buss. Målet er Arcos de la Frontera; En vakker gammel hvit by oppe i høyden. Turen går gjennom vill spansk natur. Sjåføren gjør små stopp med gjevne mellomrom, på hyggelige steder som passer hans lommebok. Vi fornemmer at prisene faller med femti øre for hver mil...
Ørneredet Byen Arcos klamrer seg til de bratte åsene. På toppen ligger den vakre kirken Santa Maria de AsunciÙn - og slottet hvor vi skal bo. Det tilhører hertugene av Arcos. Men halve bygningsmassen er omgjort til hotell, drevet av den statlige spanske hotellkjeden "Parador". Vi synes så abolutt at vi har "vært" på stedet før. Og hotelldirektøren bekrefter at borgen noen ganger blir brukt som eksklusiv kulisse, blant annet i bil-reklamer.
Hotell Arcos de la Frontera har tykke murer som effektivt holder varmen ute. 300 meter stupbratt under oss ligger dalen. Vi bor høyere enn svalene, som hekker i titall i hotellets "grunnmur". De store brede terrassene henger utenpå fjellet. Vi morer oss med å sende papirfly etter svalene. Vi bor i et riktig ørnerede.
Den evige brisen blåser varmen bort like fort som den kommer. Det er til steder som disse spanjolene selv reiser når heten ved kysten ikke er til å holde ut.
Og alt dette for 300 kroner døgnet, i et værelse av topp standard som inkluderer barbersaker, after shave, tannkrem og tannbørste! I byen finnes også små sjarmerende hoteller hvor man kan bo for halvparten.
Arcos har 25.000 innbyggere. Atmosfæren er passe intim, men uten å virke søvnig. Byens kirke er imponerende vakker og rådhuset er utsmykket med verdifullt kunsthåndverk i spansk-maurisk stil. I Arcos lever den ekte spanske kulturen.
|